Så stille ligg Tyrifjorden og nynner FARVEL
i høstprakt med fallende blader.
Du gjorde så mye, du ville så vel!
Må Øst-Modums lier, ved høstklare kveld,
gi -KRAFT- til de Kjære som att er.
Takk for alle gode minner!
Kjære mamma.
Plutselig kom den telefonen ingen ønsker seg: «vi beklager å si at Aud Margit ble funnet død i dag tidlig». Og nå sitter jeg her og vet at den søndagen jeg kjørte deg hjem etter en helg på Bø ble den siste gangen jeg så deg, den siste gangen jeg fikk en god klem og den aller siste gangen du sto i vinduet og vinket da jeg kjørte. Jeg er så glad vi fikk de dagene sammen, hvor vi virkelig koste oss og hvor vi sammen så på bildene som ble tatt da du feiret 90 år.
Det er mange tanker som farer gjennom hodet, du har jo alltid vært der. Jeg tilhører vel kanskje den siste generasjonen hvor mange vokste opp med hjemmeværende mamma, eller hjemmearbeidende er vel mer riktig Du var jo i praksis alenemor i ukedagene, og du var alltid hjemme. Det kan ikke ha vært like enkelt bestandig, og vi hadde nok våre feider om lekser og rydding på rommet men det var aldri noe alvorlig. Og du fikk meg opp om morgenen i tide til skolebussen (ikke lett!), og maten sto alltid på bordet når jeg kom hjem på ettermiddagen. Som godt voksen tok du sertifikat, pappa kom hjem og hadde kjøpt bil til deg og da måtte du til pers. Det gikk selvfølgelig bra, og dermed hadde vi sjåfør i uka også. Etter hvert kom det barnebarn, og i et helt år kom du til Bø mandag morgen for å passe Arne i to dager mens jeg var på jobb. Da var det jo helt greit å reise til Oslo - Arne hadde den beste «barnepiken» i verden. Da Nils kom fikk vi til slutt barnehageplass, så behovet for regelmessig pass ble borte, men jeg har aldri vært i tvil om at gutta hadde en stor plass i hjertet ditt, helt til siste stund.
Du var en nevenyttig dame, med stor interesse for håndarbeid. Du gikk på kurs i japansk kunstbroderi (men jeg tror du syntes det var litt «jålete»), og du gikk på kurs i rosemaling. Men først og fremst var det broderi, hekling og ikke minst strikking som sto ditt hjerte nær. Jeg har en nydelig kofte som du har strikket, og da gutta var små dukket det titt og ofte opp fine strikkeplagg. De siste åra gikk det stort sett i sokker, men de ble det til gjengjeld utrolig mange av. Det siste paret ble du ikke ferdig med, på stuebordet lå det en og en halv sokk og ventet på flittige hender som aldri kommer tilbake. Men dine sokker varmer meg på beina i denne stund, og kommer til å fortsette med det i mange år framover. Kjære snille mamma, takk for at jeg fikk nettopp deg til mamma jeg kommer til å savne deg, men fikk tross alt beholde deg til jeg var godt over 60. Det er det ikke alle forunt.