Arne Erik Solheim

Glad i deg, kjære bror️❤️Hvil i fred💫

Kjære Arne! Jeg var forhindret til å delta i din begravelse, men har lyst til å gi deg noen siste ord på veien og et lite tilbakeblikk fra den tiden vi vokste opp sammen. Det er 51 år siden vi startet opp ved Stalsberg skole. Vi skulle gå i samme klasse i hele 9 år. Noen ganger en prøvelse for deg og noen ganger for meg, men kanskje helst for lærerne. Vi ungene kom fra Heggen siden, Ilenkleiva, Skredsvika, Gusta høgda, Steinbru og Holo. Vi sto på stram rekke første skoledag, tannlause og med skamklipt hår. De fleste av oss holdt en mamma i hånden. En inkluderende papparolle var fortsatt flere år unna. Det var Jonny Grønlund som ønsket oss velkommen. Han skulle bli kjent med unger som hadde lekt mye ute på egenhånd. Vi hadde frem til nå løpt rundt i nabolaget på dagtid. Vi var lite inne hos hverandre. Vi bare sto og ropte hverandre ut. Vi falt ned fra trær, skar oss på tollkniver, brakk bein og slo ut tenner. Vi drakk vann direkte fra hageslangen, vi hadde ikke tid til å gå inn for å drikke. Vi streifet stort sett ute fra morgen til kveld. Kanskje med en sprettert på innerlommen. Uten voksenoppsyn. Det var dette uregulerte råmaterialet våre lærere fikk i fanget denne augustdagen i 1972. De fleste skoledagene gikk i hverandre, men noen hendelser sitter spikret. Som voksen syntes jeg det er litt urovekkende å tenke på at vi bare ble sendt ned i tannlegestolen helt uforberedt. Plutselig fikk en av oss beskjed på morran at hun eller han skulle gå ned til tannlegen. Da visst vi at helvete var i gang. Førstemann sendte andremann ned og sånn fortsatte det utover dagen eller uken. Mange av oss hadde hull i tennene og det var kanskje ikke så rart. Salg av fluorkrem ble først lovlig i 1971. Jeg minnes fortsatt den spesielle lukten som var nede på venterommet. Og får å si det forsiktig. Verken tannlege Fûrst eller Tangen var pedagoger. De var håndverkere med hammer og meisel! Juletrefestene er også minnerike. Vi gikk rundt juletre og lekte leker som Bro bro brille, Reven rasker over isen og Kjerringa med staven. Men alt var ikke bare moro. Jeg vet ikke hvordan du opplevde det, men skuespillene vi satte opp om Josef, Maria og Jesus-barnet var en sann lidelse. Den gangen var det verken idol eller talentkonkurranser på TV og vi var heller ikke så fremelsket som unger er i dag. Vår scene var ute. Opptreden hvor sceneteppet skulle opp var for det meste pinlig og flaut! Minner er ikke bare selve opplevelsen. Minner handler også om lukter og lyd. Jeg tror flere av dere kan kjenne klorlukten som fylte nesen når vi gikk inn inngangen til gymsal og svømmehall. Vi var heldige som hadde svømmehall. Der inne lærte Gerda Larsgård oss å svømme. Jeg husker godt hun kastet ut gummiringer som vi skulle dykke etter på bunnen. Gerda holdt godt tukthus i hallen og jeg tror de fleste av oss hadde respekt for hennes myndige tilnærming. Nåde den som kom uten badehette! Vi begynte tidlig med sparing til leirskole. En 10-pr uke ble flittig bokført inne i en gul liten notisbok. Den fyltes opp år etter år, men noen av oss hadde et ørlite problem. 10`ern brant godt i lomma når vi gikk forbi butikkene til Nerdal eller Fosbæk. Det var knyttet stor spenning til leirskole oppholdet. Vi var vel verken reisevante eller bereist. Solåsen leirskole ligger mellom Sandefjord og Larvik og for mange av oss var dette et ukjent landskap som var langt unna. Foruten mange fine uteaktiviteter i et vakkert kystlandskap var turen preget av mye kjærest mas. Alle løp mer eller mindre forstyrret rundt og ville ha en kjæreste. Særlig gjennom Liertunnelen gjaldt det å handle raskt, som betydde å «spørre noen». I Liertunnelen var det mørkt og da slapp vi å vise skamrødme om det skulle bli et nei. I voksen alder har jeg tenkt en del på hvordan j hvordan du hadde det på skolen? Du ble syk i tidlig tenår. Det ble mye fravær i ungdomsskolen. Jeg kan ikke huske at vi snakket om det som ungdommer, men i voksen alder forstår de fleste at dette må ha vært en stor belastning for deg, ikke bare selve sykdommen, men fravær av venner og familie over lange perioder. Vi mistet litt kontakten etter 9. klasse, men sent i tenårene brevvekslet vi litt. Jeg gleder meg til å finne frem de og mimre. Jeg møtte deg også litt tilfeldig på Moum opp igjennom årene. Det var noe der mellom oss. Vi var kjent med råmaterialet til hverandre og slapp å late som. Vi vokste opp sammen i de formative årene, som betyr at opplevelsene i den tidsepoken er sterkere enn senere i livet. Det som kommer etterpå, er ofte bare en gjentakelse. Så takk, Arne for mange gode minner! Hvil deg nå!

Mange takk for at du var en så snill og omtenksom fyr. Alltid hyggelig å treffe deg.

Takk for praten og gode varme klemmer på trappa Arne Erik ,du var en grei og takknemlig for meg en helt " vanlig" mann ️

Ett slitsomt og krevende liv du har levd, uten fred og ro. Takk for de gode stunder vi har hatt sammen. Minnes ditt gode humør og dine mange drømmer. Nå har du fått hvile kjære lillebror.

Du var. Alltid blid og tok vare på de rundt deg. Du vil bli savnet. Hvil i fred Arne

Takk for gode telefonsamtaler, møter og klemmer mellom to «Solheiminger» Nå har du fått fred️